Norge

En ærefull historie

Scania Super

[ Tekst: Stefan Andersson Foto: Scania ]

20. JUNI 2022

Nye Scania Super bærer på en lang og strålende historie. Super ble et begrep på 60-tallet, og det blanke emblemet i grillen ga status og respekt. Det hadde skjedd noe under panseret som gjorde at Scania passerte alle andre i motbakkene.

Stod det Super i grillen, betydde det at motoren kom med turbo.

Scanias første turbomodell var L75-serien med 205 hk,

med det nå velkjente kromma Super-emblemet i grillen. Takket være den lille turboen hadde effekten økt med nesten 25

prosent.

Hva er en turbo?

Det handler om overlading. Selve prinsippet er enkelt, turboens turbinhjul skaper et overtrykk i innsugsluften til sylindrene. Jo mer luft (oksygen) som presses inn i sylindrene, jo mer

drivstoff kan forbrennes og dermed gi høyere effekt per omdreining. Motorens eksosgasser inneholder store mengder «gratis» energi før de slippes ut av eksosrøret. Eksosgassen driver derfor turboen med eget turbinhjul, montert

på samme aksel som kompresjonshjulet for inntaksluften, og bidrar derfor til å «suge» luft inn i turboen. Dermed øker virkningsgraden, og selv de første enkle turbokonstruksjonene

ga betydelig bedre forbrenning og renere avgasser.

Faktisk hadde Scania over et tiår med turboerfaring før DS10-motoren havnet i lastebilene i 1961. Den legendariske rekke-8-sylindrede direkteinnsprøytningsmotoren ble designet allerede på slutten av 1940-tallet, og var forberedt for overlading. Når disse motorene ble brukt til skinnebusser og båter, var de utstyrt

med turbo og hadde effekt på 205 hk.

Turboprinsipp: Blått inntaksluft og grønt eksos.

Scania DS10, den første lastebildieselen med turbo. Bildet er ett av illustratøren Hans Julérs fantastiske håndlagde kunstverk.

Tyske produsenter var lenge spesialister på dieselmotorer, og de hadde selvsagt blitt kjent med den nye turboteknologien. På lastebilsiden ble det imidlertid skapt et dårlig rykte, på grunn av blant annet mangelfull testing. Å tilpasse den lille turbinen til ulike forhold var ikke lett, den følsomme turboen snurret med opptil 60 000 o/min og smøring var blant annet en akilleshæl.

Mange kunder var skeptiske til å begynne med, men da de oppdaget at kvaliteten på turboen var god nok, og kom økonomien til gode gjennom lavere drivstofforbruk og mer effektiv transport, ble det en stor suksess. Selv Scanias minste modell L36, med nyutviklet 5-liters motor, fikk æren av å ha et Super-emblem

på den lille nesen

På eksportsiden gikk det imidlertid så som så med nyheten, med sterkt økende lastebilsalg i Europa var mange kunder skeptiske til turboen. I løpet av 1960-tallet solgte Scania en betydelig andel lastebiler med sugemotorer, inkludert lastebiler med full totalvekt i internasjonal trafikk. I høytliggende fjellområder, som Peru og Bolivia, ble Supermotorer nødvendig for tungtransport i den oksygenfattige luften.

Da 1-serien ble introdusert på midten av 70-tallet, ble Super avskaffet både som emblem og typebetegnelse. Men turboen ble værende, nå var den blitt standard og ble tatt for gitt på moderne dieselmotorer, også hos konkurrentene. Riktignok var det mulig på Scanias spesialordre å fortsatt få sugemotorer i enkelte applikasjoner, men sett i hele produksjonsvolumet var det et ubetydelig antall.

Turboen ble en sentral komponent i utviklingen mot dagens miljøvennlige og økonomiske motorer. Gjennom årene har materialer blitt foredlet og videreutviklet, og i nyere tid har elektronisk styring på ulike nivåer blitt uunnværlig.

Wastegate-ventilen ble en suksess på SAABs turbobiler en gang i tiden. Ventilen gjorde det mulig å øke turbotrykket ved lavere turtall og resultatet ble en revolusjonerende kjøreevne. Scania tok også i bruk teknologien, men fordelen var ikke like åpenbar på dieselmotorer, blant annet på grunn av det smalere turtallsregisteret. Intercooler-ladekjøler ble en nødvendig teknologi i kombinasjon med en stadig mer utviklet turbo. Jo mer luften komprimeres, jo varmere blir den og reduserer dermed også oksygeninnholdet per volumenhet. Intercooleren senker innsugstemperaturen gjennom en ekstra luft-til-luft kjøler og øker oksygeninnholdet i forbrenningen.

«Compound-turbo» var enda et steg i utviklingen. Ganske enkelt ble den tradisjonelle turboen supplert med enda et turbinhjul, for å dra nytte av eksosenergien en andre gang. Denne kraften ble returnert mekanisk med gir til motorens veivaksel. I 2001 ble «compund-turbo» introdusert på D12-motoren, dermed kom de 6-sylindrede motorene opp i samme ytelse som V8-motoren. Scania R124 leverte da 470 hk og 2200 Nm dreiemoment.

Med historien i ryggen er det ikke rart at Scania gjenbruker Super-navnet på den nye revolusjonerende 13-liters motorgenerasjonen, DC13. Naturligvis har Super som konsept blitt utvidet til ikke bare å handle om turbo. Drivlinjen, som også inkluderer de nye girkassene og bakakslene, blir i enda større grad sett på som en integrert enhet.

Ordet SUPER kommer fra engelsk og har hovedsakelig vært brukt som et prefiks for å forsterke betydningen av et ord til noe positivt. På engelsk brukes det mer som et adjektiv som kan oversettes til ”bedre enn vanlig”. På norsk blir oversettelsen ”Av utmerket kvalitet”, ”bedre enn normalt”, ”meget bra” - Noe som passer inn med den nye Scania Super-plattformen.