Det virker som du er i .
Gå til din Scania markedsplass for mer informasjon.
Norge
salgsregion
Production units

MODULÆRT PRODUKTSYSTEM

Mannen bak modul-systemet

Selv om det er umulig å fremheve én enkelt person som initiativtaker til Scanias beundrede modulære produktsystem, er det ingen tvil om at selskapets første tekniske direktør, Sverker Sjöström, spilte en viktig rolle.

Tidlig på 1950-tallet var ikke Scania-Vabis komponent- og materialleveringer fra Tyskland og andre steder noe å skryte av. Situasjonen ble så kritisk at selskapet måtte stoppe mye av utviklingsarbeidet med nye kjøretøy og motorer. Komponenter var feildimensjonert og materialer var defekte eller ikke fullt testet, noe som førte til under- eller overdimensjonering av deler og komponenter.

For å håndtere disse problemene henvendte Scania-Vabis seg til nyrekrutterte Sverker Sjöström, en 27 år gammel ingeniør i teknisk fysikk utdannet ved Kungliga Tekniska högskolan i Stockholm som var ekspert på materialstyrke.

Sjöström startet en systematisk gjennomgang av belastningene lastebilene ble utsatt for i virkelig drift. "Resultatet av disse målingene snudde ofte opp-ned på da-gjeldende oppfatninger av hvordan styrken til en gitt komponent skulle beregnes" sa Sjöström i et intervju i 2004. "På den tiden var datapraksis basert på beregning av styrken til en komponent under statisk belastning, uten henvisning til faktisk bruk. Vi ble nødt til å revurdere dette."

"Gjeldende oppfatning på den tiden var for eksempel å ha én akselutveksling for hver motorstørrelse, uansett bruksområde. Ifølge våre nye funn var dette helt feil. Motoreffekt var lite viktig. Det var kjøretøyets bruttovekt og topografien til transportruten som var de viktigste faktorene for dimensjonering."

I 1961 ble Sjöström Scania-Vabis' første tekniske direktør. Fra 1960-tallet økte produksjonen av lastebiler dramatisk, og Scania-Vabis eksporterte en økende del av produktene. Samtidig ble lastebilene stadig mer komplekse. Kundene ble stadig mer krevende, og lastebilene måtte ofte fungere i helt nye omgivelser.

"Dette skapte et behov for klassifisering av ulike bruksområder for lastebiler," sa direktør Sjöström. "Med nøye balanserte styrketrinn i de ulike komponenttypene, kunne vi så tilfredsstille ulike kundebehov med et begrenset antall komponenter. Dette førte også til en reduksjon i vekten til sluttproduktet."

Scanias konkurrenter hevdet at det var umulig å skape et effektivt modulsystem, men Scanias fokus på tunge kjøretøy var avgjørende. Fremgangen som fulgte, var basert på konstruktivt teamarbeid i selskapets avdelinger for forskning og utvikling.

"Sammen utarbeidet vi GPRT-serien med våre egne hytte- og rammeproduksjonsenheter. Konseptene begynte å tre frem på slutten av 1960-tallet, da vi arbeidet med nye hytter. Vi endte med å oppnå enighet: Hvis vi kunne produsere en helt ny serie, hvordan ville den se ut?"

Den første modellen i det nye fullt modulariserte lastebilutvalget var T-lastebilen med torpedobygd hytte, som ble lansert i april 1980.

Hele GPRT-utvalget, basert på fire hyttetyper, ble også kalt 2-serien og ble lansert i desember 1980.

Det nye utvalget ble delt i tre hoveddriftsklasser: M (middels), T (tung) og E (ekstra tung) basert på bruken av lastebilen.

Det nye lastebilutvalget var så godt som perfekt når det gjelder modularisering. Fra et begrenset antall hovedkomponenter var Scania i stand til å skape et nesten ubegrenset antall lastebilvarianter, tilpasset den enkelte kundes spesielle behov.