Fem grep som kan få fart på megawattlading
For å muliggjøre innføring av elektriske lastebiler for langtransport i stor skala må megawattlading bli tilgjengelig og forutsigbart for operatører. For å få til dette kreves tiltak innen utbygging av infrastruktur, nettkapasitet, regelverk og investeringer. Det finnes fem viktige forutsetninger som kan bidra til å fremskynde utrullingen av megawattlading og gjøre elektrisk tungtransport mulig i stor skala.
Megawattlading er avgjørende for å få til en bred innføring av batterielektriske lastebiler i tungtransporten i Europa. Selv om det nå er mulig å produsere elektriske lastebiler for langtransport, ligger utbyggingen av offentlig ladeinfrastruktur som er egnet for lastebiler etter, og dette risikerer å bremse overgangen til utslippsfri transport.
Ifølge tall fra European Automobile Manufacturers’ Association (ACEA), som blir støttet av lignende analyser, finnes det i dag bare rundt 1 100 offentlige ladepunkter i Europa med en effekt på 350 kW eller mer som er egnet for tunge kjøretøy. For å nå EUs mål om reduksjon av CO₂-utslipp innen 2030 anslås det at Europa vil trenge rundt 330 000 batterielektriske lastebiler i drift. For å betjene disse kjøretøyene vil det være behov for omtrent 50 000 offentlige ladepunkter tilpasset lastebiler, inkludert rundt 35 000 ladere basert på Megawatt Charging System (MCS).
Scania er godt forberedt på å lede an i overgangen til utslippsfri transport. Kjøretøy og e-mobilitetstjenester fungerer allerede godt i reell drift. Den gjenværende utfordringen er å skalere ladeinfrastrukturen og få politiske rammebetingelser på plass raskt nok til å støtte en bred innføring.
Derfor er megawattlading viktig for tungtransport
Europas strategi for å avkarbonisere tungtransport på vei bygger på tre hovedpilarer: utslippsfrie kjøretøy som batterielektriske lastebiler, tilstrekkelig ladeinfrastruktur og et støttende politisk rammeverk som reduserer kostnadene for transportører. Selv om den teknologiske utviklingen har gått raskt, er ikke forutsetningene for å støtte elektrisk langtransport helt på plass ennå.
Det meste av ladingen av lastebiler skjer ved depot, og dermed støttes i hovedsak by- og regionaltransport. Oppskalering av batterielektrisk langtransport vil imidlertid bare være mulig dersom det finnes offentlig og delveis offentlig ladeinfrastruktur med høy effektkt langs de viktigste transportkorridorene.
Megawattlading er en nøkkelfaktor i denne omstillingen. Med mindre man får til en rask utrulling av MCS-infrastrukturen, vil det ikke være mulig å få til en innføring av elektriske tunge kjøretøy i stor skala – uavhengig av om man har kjøretøy tilgjengelig eller ikke.
Infrastrukturutfordringen
Operatører er i økende grad klare til å investere i utslippsfrie kjøretøy, selv om det fører til høyere investeringskostnader. Transportsektoren opererer imidlertid med små marginer, og slike investeringer er ikke mulige uten garantert tilgang til pålitelig og rimelig ladeinfrastruktur.
De mest kritiske infrastrukturelementene omfatter:
- Offentlig tilgjengelige ladeknutepunkter som er utarbeidet for tunge kjøretøy.
- Ladeknutepunkter basert på Megawatt Charging System (MCS).
- Tilstrekkelig tilgang til strømnettet for både offentlig lading og depotlading.
- Forutsigbare og konkurransedyktige ladepriser, særlig for hurtiglading.
Å tette dette gapet vil kreve koordinert innsats fra myndigheter, nettselskaper, energileverandører og transportbransjen.
Fem viktige tiltak for å få fart på megawattlading
1. Doble antallet MCS-ladepunkter
Alternative Fuels Infrastructure Regulation (AFIR) angir juridisk bindende minimumsmål for utbygging av infrastruktur for alternative drivstoff i hele EU. Selv om dette er et steg i riktig retning, ligger de nåværende målene under det som kreves for tungtransport.
Ifølge gjeldende regelverk planlegges rundt 9 000 offentlige ladepunkter for tunge kjøretøy langs viktige europeiske ruter innen 2030, med intervaller på 60 km. Dette dekningsnivået vil ikke være tilstrekkelig. For å støtte transportsektoren på veien mot klimanøytralitet innen 2050, vil det være behov for minst 21 000 megawatt-ladepunkter innen 2030.
2. Øk kapasiteten til strømnettet
Tilgang til strømnettet er en av de vanligste flaskehalsene når man planlegger nye ladestasjoner med høy effekt. Lokale og regionale strømnett er ofte ikke dimensjonert for å levere nok energi til å lade flere tunge kjøretøy samtidig.
For å løse dette bør EU-land prioritere oppgraderinger av nettet ved viktige logistikkknutepunkter, transportkorridorer og ladepunkter. Klare forskriftsmessige retningslinjer og langsiktig planlegging er avgjørende for å sikre at nettkapasiteten følger tempoet for utrulling av kjøretøy.
3. Forkorte og forenkle tillatelsesprosesser
Tillatelsesprosessene for offentlig ladeinfrastruktur er fortsatt tidkrevende og komplekse. I enkelte tilfeller kan det ta flere år å innhente godkjenning for et nytt ladeanlegg med høy kapasitet – en tidslinje som ikke samsvarer med 2030-målene for klima.
Samordnede og forenklede tillatelsesprosesser på tvers av EU-land er nødvendig, i tillegg til hurtigspor for godkjenning av ladestasjoner med høy effekt langs hovedtransportkorridorer.
4. Øk kravene til ladeeffekt
Det gjeldende EU-regelverket stiller krav om minst ett ladepunkt på minimum 350 kW ved hver ladestasjon langs hovedveinettet. Selv om dette angir et minimum, er det ikke tilstrekkelig for å støtte de fremtidige behovene til elektrisk langtransport.
Å øke minimumskravet til 700 kW vil legge til rette for at infrastrukturen kan håndtere overgangen til megawattlading. Det vil redusere ladetid og ventetid for førere som har ansvar for langtransport.
5. Legg til rette for insentiver og øk finansieringsstøtten
Innfasingen av batterielektriske lastebiler og utbygging av ladeinfrastruktur henger tett sammen. Framgang på det ene området avhenger av framgang på det andre.
For å nå klimamålene bør EU-land styrke økonomiske insentiver og finansieringsmekanismer – både for å støtte speditører som investerer i batterielektriske kjøretøy og for å gjøre det mulig for energileverandører å bygge og drifte ladeinfrastruktur med høy effekt i stor skala.
Felles innsats for raskere fremdrift
En fullstendig elektrifisert framtid for tungtransport er innen rekkevidde – men kun dersom utviklingen av ladeinfrastruktur går raskere. Med egnede politiske tiltak, koordinert investering i næringen og tett samarbeid mellom aktører, kan Europa bygge et ladenettverk som ikke bare fungerer i teorien, men også i daglig drift.
Dette betyr at man må etablere et nettverk av rene, trygge og godt opplyste ladeknutepunkter der førerne kan lade under lovpålagte pauser og komme seg tilbake på veien uten forsinkelser. Et slikt nettverk vil ikke bare holde varetransporten i gang, men også bidra til å bevege hele transportsektoren mot klimanøytralitet.